Freidig Forlag Jon-Roar Bjørkvold, Org. nr. 995928310
Om forlaget
Freidig Forlag ble etablert i 1988 av Jon-Roar Bjørkvold.
Les litt om bakgrunnen her, skrevet av Jon-Roar:
Det begynte som protest
og har blitt en fest
Fra sent 1970-tall kjente jeg stadig mer hvordan de etablerte forlagene presset oss fagbokforfattere ut over sidelinjen. Hadde vi ikke skaffet oss støtte til bokutgivelse på forhånd, ja, da var forlagsdørene lukket. Og hadde Forskningsråd o.a. gitt oss støtte, hvorfor skulle da forlagene bry seg med å gjøre bøkene våre kjent ute i offentligheten, markedsføre dem med entusiasme og sjel? Bøkene var jo økonomisk dekket («break even») allerede før utgivelse. Og sånn sett økonomisk nøytralisert inn i ingenmannsland.
Utgivelsesstøtte var sånn sett som en forgiftet offerbonde i sjakk: Det er fristende å ta den, men gjør du først det, går det deg senere ille. Og ille gikk det også for meg og mine bøker.
Barnesangen — vårt musikalske morsmål (Cappelen, 1979), ment som en kortfattet håndsstrekning til barnefamilier med syngende unger rundt seg i hverdagen;
Musikk og politikk (Universitetsforlaget, 1983), som jeg redigerte sammen med Arne Holen (han sitter nå i KUF med et hovedansvar for realiseringen av en ny norsk opera);
Komponist og samfunn. Hanns Eislers musikk i lys av liv og skrifter, Schönberg og Brecht (Solum, 1984), som jeg jobbet intenst med gjennom hele 70-tallet;
Den spontane barnesangen — vårt musikalske morsmål (Cappelen, 1985), doktoravhandlingen min.
Alt forsvant, syntes jeg, i en tåke av halvhjertethet.
Med ett unntak: Barnas egen sangbok, Cappelens storselger i 1979. Men da var det ikke forlagslikegyldigheten, men forlagsbørsen som styrte. Forlaget tok fortjenesten, Vivian Zahl Olsen (illustratøren) og jeg fikk smuler.
«Nok er nok!» — tenkte jeg.
Så da neste bokutgivelse stod for tur, foretok jeg et noe forsinket pubertetsopprør (jeg var da 45 år, altså noe sent moden!). Jeg gikk til banken, lånte penger, tok kontakt med profesjonelle folk, designer og trykkeri og utgav Freidig Forlags første bok i 1988: Fra Akropolis til Hollywood — Filmmusikk i retorikkens lys. Året etter kom førsteutgaven av Det Musiske Menneske, som virkelig var en storsatsning mot mange odds da den kom, både økonomisk og idémessig.
Her skal bare dette sies: Det har vært en eventyrlig reise, ikke bare for meg, men for tusener av mennesker i mange land.
Det begynte som protest
Og har virkelig blitt en fest