Fra Akropolis til Hollywood

kr280

Filmmusikk i retorikkens lys. Bok av Jon-Roar Bjørkvold.  3. reviderte opplag.

Produktnummer: 82-991694-0-2 Kategori: Stikkord:

Beskrivelse

«God filmmusikk skal ikke høres» (klassisk Hollywood-slagord).

Vi vet at musikk virker sterkt på mennesker, i spennet fra glede, sorg og tårer til spenning, aggressjon og skrekk. Platon brukte det, Bach brukte det, Hollywood bruker det. Idehistorisk går bokas reise fra musisk katharsis i gresk teater til skjult manipulasjon i mørke kinosaler, med Mammon som bakspiller.

Å forvandle en såpeopera til filmgrøsser – er det mulig? Ja da, med musikkens hjelp.

I hele mitt forfatterskap har jeg vært opptatt av helhet, helhetstenkning og helhetsopplevelse. I Eisler-boka mi (Solum, 1984) prøvde jeg å forstå hvordan selve utformingen av musikk ble en funksjon av politisk kamp. I doktoravhandlingen min (Cappelen, 1985) prøvde jeg å legge barnekulturen som ramme for analyser av barns spontansang under lek. Og så en dag, i 1984, ble jeg bedt om å være med i et utvalg ved Universitetet i Oslo som skulle lage et nytt mediefag ved mitt fakultet. Vi så for oss et filmstudium, der analyser av filmens språk, fortellergrep, bilder, farger og musikk skulle være det faglige utgangspunktet.

Hvordan virker musikk i forhold til farger i film, til genre, til den helhetlige kunstform film fraktisk er? spurte jeg meg selv — og gikk så i gang med å skrive Fra Akropolis til Hollywood — filmmusikk i retorikkens lys.

I denne perioden ble jeg invitert av Jostein Børtnes, som da var professor i litteraturvitenskap ved UiO, til å være med på et tverrfaglig seminar om retorikk.

«Jon-Roar, kan ikke du konkretisere ditt bidrag med utgangspunkt i såpeoperaen Dynastiet?» spurte Jostein.

Dynastiet?!? Jeg kjente Jostein fra langt tilbake da jeg studerte russisk og har fra da av hatt den største faglige respekt for ham. Så siden det altså var Jostein som spurte, så sa jeg ja. Og jeg har ikke angret.

For å fram musikkens retoriske betydning for helhetsopplevelse i film, ringte jeg Arne Nordheim.

«Kan jeg få lov til få bruke åpningen av din Stormen-musikk til åpningen av Dynastiet, sånn for et eksperiments skyld?» spurte jeg.

«Moro!» sa lekne Arne Nordheim.

Og dermed fikk mange mennesker være med på en alternativ Dynastiet-opplevelse. Først med originalen, naturligvis. Og så, den musikkreteoriske manipulasjonen. Med originalens bildesekvenser, farger og tidsforløp. Men musikken var uten trompetfanfarer og C-dur-enkelhet. Med Nordheims Stormen hørtes snarere et klangteppe med brus fra hav, fjerne korklanger og ensomme fugleskrik.

Og filmopplevelsen forandret seg totalt! Dynastiet var ikke lenger såpe-Dynastiet, men mafia-Dynastiet. Alt var snudd opp ned, genreforståelse, fargeropplevelse, tidsfornemmelse. Blake var ikke lenger mektig og rik, men hjelpeløs og prisgitt onde krefter— mente med stor samstemmighet hundrevis av mennesker som fikk se dette. Sansenes synestesi, helhetsopplevelsen, var satt i spill.

I boka mi tar jeg også inn Kubricks A Clockwork Orange. Her er jo musikken selv en hovedperson i rene voldsorgier. Hva gjøres og hvordan virker dette på oss?

Hvorfor så «Fra Akropolis til Hollywood» i bokas tittel?

Jo, fordi tanken om at musikk påvirker og styrer menneskesinnet er like gammel som vår vestlige kultur. Veien går fra Platon med tusenårsskritt videre til Bach og så videre til vår tid og Hollywood. Om denne delen, filmmusikkens idéhistorie, er det derfor et eget kapittel i boka mi. Det handler om lange linjer og spennende sammenhenger.

Forfatter Jon-Roar Bjørkvold
ISBN 82-991694-0-2
Utgitt år 1996
Utgivelsessted Oslo
Første gang utgitt 1988
Antall sider 96
Omslag Paperback

Du liker kanskje også…