MENY

J.R. Bjørkvold
-Innledning
-Biografi
-Bøker
-Oversettelser
-Fjernsyn
-Radio
-På scenen
-Blogg
-Forelesninger
Om forlaget
Bøker
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto
Jon-Roar Bjørkvold - Barnas Egen Sangbok
 
side 1  side 2  side 3
  Slik var pressedekningen hele denne utrolige høsten — overveldende, sterk og frodig — på mange måter som ungenes spontansang selv kan være det.

Og viktigst: Barns sangkultur faktisk ble satt på kartet i norsk offentlighet denne høsten 1979. Radio og fjernsyn fulgte opp. Hvem skulle ant dette. Iallfall ikke jeg.

Men Barnas Egen Sangbok lever fremdeles, bestandig som barnesangen. Nå, etter mert enn 20 år, nærmer den seg 140.000 solgte eksemplarer nå, rapporterer Cappelen. Ser jeg meg tilbake og blar gjennim anmeldeser — også utover lanseringahøsten 1979, slår det meg at den lille boka som Cappelen skilte fra selve sangboka, nok var med på å konsolidere Barnas Egen Sangbok som noe annerledes enn sangbøker flest. Her er eksempelvis et utdrag fra fagtidsskriftet Norsklæreren 2/1981:

Ypperlig sangbok!

.... Bjørkvold har også utgitt et eget hefte: "Barnesangen — vårt musikalske morsmål" (Cappelen), som omhandler undersøkelsen han gjorde i de tre barnehagene, og barnesangens utspring og egenart som kulturform. Heftet er informativt både for den som bruker sangboka, og for den som ellers er interessert i et viktig, men nokså upåaktet emne som studieobjekt — barnesangen — dens vesen og kvalitet. Dette øker bokas bruksverdi for alle som vil noe med det de gjør når de sammen med barna begir seg inn i sangens verden. (Liv Nordem)

Tenker man seg fire personer samlet rundt en sangbok nå og da, har altså over en halv million nordmenn etter hvert sunget fra sangboka mi og, kanskje har forstått noe mer av et budskap om at ungers spontansang primært handler om å treffe livet, mer enn å treffe tersen. i lutter sangglede. Når jeg så hører, og det er ikke sjelden, at Barnas Egen Sangbok er slitt i filler i et familiefellesskap av sang, da varmer det en musikkforsker.

Barnas Egen Sangbok og datamaskinen

1972 er lenge siden i datamaskinens historie. Det året kom det en rødlugget, blid sørlending til mitt kontor. Jeg så med en gang at Tor Sverre Lande hadde noe ekstra på hjertet. "Jeg er opptatt av musikk og data!", sa han. "Og alle kaller meg Bassen", la han til.

Bassen tok etter hvert musikk grunnfag og mellomfag, og bet i blyanten på mine harmonilæretimer, som studenter flest. Men samtidig dannet det seg etter hvert rundt Bassen et avansert miljø med databehandling og musikk. Vi fikk et rom fullt av Macintosher, elektroniske keyboards og masse kabler. Bassen var like bra til å skru data ("hardware") som til å tenke data ("software"), en unik kombinasjon. I vårt faste stab ble snart Arvid Vollsnes, den gang universitetslektor, sentral. Og fra Institutt for informatikk ble en legendarisk professor, Ole-Johan Dahl, trukket inn. Ikke bare var Ole-Johan Dahl, sammen med Kristen Nygaard, mannen bak Simula 67, en bærebjelke i dagens IT-revolusjon (objektorientert programmering). Dessuten: Ole- Johan var, og er, en lidenskap musikkamatør, både som lytter og utøver, med forkjærlighet for Mozart.

Med Bassen og Ole-Johan levde vitenskap og lidenskap i skjønn forening. Forskningsrådet, NAVF, ble koplet inn. Jeg, som selv er nærmest data-idiot, var i en startperiode organisatorisk ansvarlig overfor NAVF. Fagmiljøet markerte seg etter hvert på et internasjonalt nivå. Bassen skrev en tverrfaglig hovedoppgave som han kalte "Musikkanalyse med datamaskin" (1977), innlevert på Institutt for informatikk. På dette grunnlaget ble så en dataleselig kode for musikk utviklet, Bassen kalt den for MUSIKUS. I informatikkfagets utvikling her i Norge var det faktisk snakk om pionerarbeider.

Hva dette har med Barnas Egen Sangbok å gjøre?

Jo, notene i Barnas Egen Sangbok er skrevet ut i MUSIKUS. Bare se etter på kolofonsiden i sangboka (siden til venstre for forordet). Der står både MUSIKUS og Tor Sverre Lande (Bassen, altså) nevnt, med navns nevnelse. Dette var faktisk den første praktiske materialisering av MUSIKUS i norsk offentlighet. Og notene i sangboka ble pene også, det var ellers ikke selvsagt i en tid med sjelløs datamaskinskrift. Vi tok kontakt med kalligrafimiljøet på Kunst- og håndverkskolen for å få kompetente råd om vakker noteskrift, husker jeg.

Hvor Bassen arbeider i dag? Han er nå professor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.
 
*

  Litt rart å tenke på sånn i etterkant: Dette arbeidet med barn og sangkommunikasjon var i utgangspunktet bare en trang etter å forsøke og begripe litt mer av styrken i et plutselig møte med noe bitte lite (3540 gram, 51 cm!) og samtidig noe bokstavelig talt ufattelig stort. Mitt møte med et spedbarn ble til en gullåre i mitt liv, både som pappa, formidler og forsker. Fra et ikke planlagt utgangspunkt åpnet det seg for meg en ny verden. Barnas Egen Sangbok vokste til min doktoravhandling, Den spontane barnesangen — vårt musikalske morsmål, som vokste videre til Det Musiske Menneske, som vokste videre til Skilpaddens Sang, som vokser videre ..., med oversettelser etter hvert til mange land, kontinenter og kulturer — Sverige, Danmark, Nederland, USA, Kina, Japan og Russland.

Det andre prosjektet som opptok meg fra tidlig 1970-tall — om Hanns Eisler, Brecht og politisert kulturkamp mot tysk nazisme — og som virkelig helt fra starten av var et faglig rettet forskningsprosjekt — resulterte derimot i en bok som paradoksalt nok druknet på Mammut-salg nesten før blekket var tørt fra forlaget. Året var 1989.

Men dette året var samtidig starten på en ny, jeg våger å si — eventyrlig — bokutgivelse i mitt liv. Høsten 1989 utgav jeg Det Musiske Menneske. Her lever idéer fra Barnas Egen Sangbok og det tilhørende hefte om den spontane barnesangen videre i potensert form. Suksessen med Det Musiske Menneske skulle vise seg å bli enda større enn hva sangboka mi har kunnet oppvise, utrolig nok, iallfall for meg.

Om Komponist og samfunn. Hanns Eislers musikk i lys av liv og skrifter, Schönberg og Brecht og Det Musiske Menneske kan du lese andre steder på denne hjemmesiden min, om du skulle ha lyst til det.

side 1  side 2  side 3

til toppen
Freidig Forlag, Kristianiasvingen 32, 0782 Oslo. Telefon: +47 22 14 87 49.   
Alt innhold er opphavsrettig beskyttet.
© Freidig Forlag. ORG NR 995928310.
Webdesign ved