|
MENY
J.R. Bjørkvold
-Innledning
-Biografi
-Bøker
-Oversettelser
-Fjernsyn
-Radio
-På scenen
-Blogg
-Forelesninger
Om forlaget
Bøker
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto |
 |
Jon-Roar Bjørkvold
|
| |
|
| |
1993, NRK, Oslo:
Lansering av Kulturkanalen P2, åpningssending for musikkavdelingen
NRK1s musikkavdeling inviterte meg til deres åpningstime i P2, en samtale
med Jørn Jensen om Sjostakovitsj’ 7. symfoni, som så ble spilt.
Forslaget og initiativet var Jørns. Han har tidligere vært student
på mitt institutt, der Sjostakovitsj ofte har vært et tema i mine
forelesninger. VI delte denne rystende fortellingen om musikk, lidelse og overlevelse,
Jørn og jeg, og innslaget levde. En ære var det å få
bidra på denne historiske kvelden med lansering av NRK’s nye kulturkanal,
P2.
Det finnes for øvrig et helt kapittel om Dmitrij Sjostakovitsj i Det Musiske
Menneske.
1993, NRK, P2, Oslo:En skal tørre at livet er ...
Dette programmet med Solveig Bøhle inngikk i en serie på fire programmer.
Her snakket vi primært om sang og rytme som kommunikasjonsformer i overgangen
fra ufødt til nyfødt liv, med utgangspunkt i Det Musiske Menneske.
Typisk for Solveig Bøhles radiogrep — jeg har møtt henne
flere ganger i radiosammenheng — er denne fine kombinasjonen av vitenskapelighet
og lidenskapelighet, saklighet og nærhet.
Som lytter har jeg hatt mye glede også av Solveig Bøhles litterære
programmer. Jeg vil særlig framheve to portrettprogrammer med Astrid Lindgren
fra november 1988, som jeg siterte fra i Det Musiske Menneske. Begge programmene
står referert i bokas litteraturliste.
1995, NRK, P2, Oslo:
"Vorwärts
und nie vergessen!"
Et 60 miutters Eisler/Brecht-program i morgensendinga på 1. mai, i samtale
med Jorunn Hope. Jorunn og jeg hadde møtt hverandre mens jeg foreleste
over Eisler og Brecht mange år tidligere, en forelesningsrekke det til
slutt ble bok av. Det brant rødt i studio under sending, mens teknikeren
kjørte spakene med "Solidaritätslied" og "Vier Wiegenlieder
für Arbeitmütter", Ernst Busch og Giesela May. Programmet traff
så mange at det ble sendt på nytt 1. mai 1996.
Nå, etter terrorangrepet på World Trade Center og invasjonen i Afghanistan,
kunne kanskje programmet tåle å bli sendet enda en gang. For underveis
spilte og kommenterte vi også Eislers/Brechts/Nerudas "Fredssang",
"Friedenslied":
Friede auf unserer Erde,
Friede auf unserem Feldt!
Dass es auch immer gehöre
dem, der es gut bestellt.
...
1995, NRK, P1: Sangtimen
En programserie som Mari Lunnan inviterte meg til. Denne timen i studio ble
en samtale over sangens betydning for meg og mine da jeg var gutt. Mari Lunnan
har jeg bare møtt i studio en eneste gang, hun bidro sterkt til å
løfte dette stoffet fram i meg. Det eneste jeg ikke helt innestod for
i dette programmet var vignettmelodien "Syng kun i din ungdoms vår",
etter min smak var denne korverjonen for søtladen for meg og min sangverden.
"Jeg skjønner det", sa Mari Lunnan, "men akkurat denne
faste åpningssangen rår ikke jeg over. Den åpner alle Sangtime-programmene
våre".
Mange lytteroppfordringer gjorde at dette programmet ble sendt i reprise året
etter.
1998:NRK, Østlandssendinga, Oslo:
Lang lunsj
Samtale med Kalle Turkerud om den nettopp utgitte boka mi Skilpaddens Sang.
Dette var andre gang jeg var gjest i Østlandssendingas lange lunsj, første
gang hadde vært med Det Musiske Menneske. Denne gangen møtte jeg
opp i NRK’s nye lokaler ved Akerselva og Bentsebrua. Her er jeg godt kjent,
de første sju år av livet bodde jeg bare et drøyt steinkast
unna, i mursteinsblokka rett på ande siden av elva. Ikke rart at samtalen
i studio løp lett, med Torshau-drag og Skeid-finter.
En av lytterne lå til sengs med feber denne formiddagen med Østlandssendinga.
Han ringte meg samme ettermiddag:
"Jeg er sjefsbibliotekar på Bekkestua bibliotek, vi har bokmøter
med publikum hver lørdag formiddag, åpent hus, forfattere presenterer
bøkene sine. Du må komme til oss!"
En lørdag? Jeg nølte, lørdagene mine er hellig grunn, formidlingsfrie.
"Du må komme!", insisterte stemmen.
Så var det noe med Bekkestua, sånn for lenge siden. Jeg hadde i
flere år vært russisklærer på Bærum kommunale
kveldskole ute på Bekkestua i studietida. Det hadde vært veldig
moro. Jeg så for meg milde Helge Toft, sjef på Kveldsskolen midt
på 1960-tallet, han som alltid holdt sin hånd over dette russiskkurset.
Og jeg så for meg familien Eldjarn som til slutt møtte opp med
hele familien på fem for at kurset skulle bli fulltegnet og komme i gang.
Pappa Lorentz ble til slutt så professoralt ivrig at han en gang bulka
bilen på rødt lys, han satt og lyttet på en russisk sang
på høretelefoner og ville forstå teksten. Og det er helt
klart at lille Knut, dengang 12 år, aldri hadde blitt president i Den
norske legeforeningen et par ti-år senere om han ikke engang i tiden hadde
stavet seg gjennom det russiske alfabetet ute på Bekkestua med meg som
lærer. Sterke minner fór forbi (vi leste til slutt Anton Tsjechovs
novelle "Damen med hunden" i original, et klart høydepunkt!).
Så jeg gav etter og sa ja.
Om den kom noen denne lørdagen på Bekkestua bibliotek med Skilpaddens
Sang?
Jeg møtte opp et kvarter før jeg skulle begynne. Da var det allerede
stappfullt av folk i lokalet, folk i alle aldre, fra ungdommer til pensjonister,
blant dem kjente jeg igjen en aldrende professor, Edvard Beyer, bak i salen.
Folk stod tett langs veggene, vi måtte da ha vært innpå et
par hundre mennesker der i biblioteklokalet. Jeg var himmelfallen, så
mye folk, midt i den travleste handletida mellom klokka tolv og to en lørdag
formiddag. Kom ikke å si at radio i sin allminnelighet og Østlandssendinga
i sin særdeleshet ikke påvirker folk!
|
|
|
til
toppen
|
|
