Skilpaddens Sang
|
| |
|
| |
|
|
Jon-Roar Bjørkvolds bog "Skildpaddens
sang" fortsætter, hvor "Det musiske
menneske" slap. Igen rives man med af Bjørkvolds
engagemant, musikalitet og hans evne til at fortælle,
så hårene rejser sig. Bogens temaer
er mangfoldige: fra skole- og forskningspolitik
til virksomhedsledelse og personaleudvikling, fra
sprogundervisning og skoleskak til cliff-jumping
og gule ærter med cognac; men tag ikke fejl:
de røde tråde snor sig smukt gennem
bogens mosaikagtige struktur, og forfatterens ærinder
er prisværdige: en lidenskabelig insisteren
på den musiske dimensions betydning for liv
og læring og et frontalt angreb på den
"public-management"-mani, der rider tiden
som en mare - ikke blot i Norge, men også
i Danmark. Den udmønter sig bl.a. i, at skødeskriverne
i undervisnings- og kulturministeriet prøver
at bilde os ind, at skoler og læreanstalter
kan drives efter samme principper som forsikringsselskaber
og lavprisvarehuse. I "Skildpaddens sang"
får de tørt på, så det
rykker. Bogen kan varmt anbefales.
Orla Vinther, musikkforsker, Danmark, juni 2003
Vårt Land:
... på sitt beste treffer han dype strenger
i leseren, fordi han spiller på dype strenger
i seg selv
(Liv Riiser, 27. juli 1998)
Lärarnas Tidning, Stockholm:
Ett pedagogisk trolleri ... Inte minst för
trötta lärare som börjar ledsna på
sitt jobb — och kanske på livet i största
allmänhet — är hans bok en utmerkt
medicin. Här finns livsglädje och livskraft
så att det förslår.
(Anders Ternström, 25. februar 1999)
Dagsavisen:
Hvorfor går kvinner og menn av huse landet
rundt for å se en film om et mannskor fra
Berlevåg? ... Hva handler dette egentlig om?
...
Sangkoret utgjør noe av det sosiale og kulturelle
limet som holder dette lokalsamfunnet på 1200
sjeler sammen, og som gir mening og pågangsmot
til folk i Berlevåg ...
Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold ved Universitetet
i Oslo har forsket på kreativitet og musikkopplevelser
i forskjellige land og sammenhenger. I boken "Skilpaddens
Sang" (Oslo, 1998) har han nedtegnet det folk
selv sier om sine opplevelser. Et eksempel kommer
fra Båtsfjord: Å synge sammen handler
om "glede, kraft, energi, fellesskap, mer!,
trygghet, identitet, tradisjon, varme, nærhet,
styrke, ro, minner, mor, bestemor, lukter, bilder,
annen tidsfølelse, vemod, savn, lengsel,
ønskekonserten, nærvær, rytmer,
åpenhet, konsentrasjon, stolthet, overskudd,
nasjonalfølelse, smerte, barndom, lykke,
livskvalitet, det egentlige".
Og filmen — som sangen — makter å
formidle til oss tilskuere en blanding av de følelsesmessige
assosiasjonene, som disse stikkordene vekker. Skaperglede
og tro på egne krefter, er den absolutte motsats
til byråkratenes ugjennomtrengelige og passiviserende
retorikk ...
Når "gutta i sangen" synger om å
"finne veien tilbake til det du har",
da bringes vi tilbake til det menneskelige som alle
tings målestokk. Det handler om å ta
tilbake språket, sangen og styringen over
våre egne liv.
(Eva Falck, 25. mars 2001)
NRK-P2, "Midt i Musikken":
Skilpaddens Sang er som en symfoni, ... en
utfordring til hengivelse, til aktivt å delta
i livsdansen, bidra med noe, skape noe, være
noe for seg selv, være noe for andre, skape
og utdype sin egen identitet, for på den måten
å gå opp i et høyere menneskelig
fellesskap, der alt synger.
I boken finnes ingen svar, men mange spennende,
stimulerende, lekende og alvorlige spørsmål.
Skilpaddens Sang har grepet meg, det må
jeg si rett ut.
(Eivind Solås, 1998)
|
| |
til toppen
|
