| |
Arabesk:
Viktige musikkhistorier
frå felten
...Vi møter den engasjerte korpsdirigenten
som deltek i loddsal, guten som ligg klistra til
Radio Luxembourg kvar søndag i åtte
år for å notere ned alle plasseringane
på Top Twenty-listene, sonen som tek si
demente og ikkje-kommuniserande mor med på
bilturar for at dei kan synge gamle salmar saman.
Men vi får òg møte kjende
musikarar og musikkpedagogar som har spennande
historier å fortelle.
Humor, alvor og respekt
Bjørkvold skildrar med både humor
alvor og framfor alt respekt for dei han skriv
om. Og ved å veksle frå historier
om det kvardagslege og allminnelege, til fortellingar
som er henta frå det profesjonelle musikklivet,
opplever eg at Bjørkvold trekk usynlege
linjer gjennom heile boka ... Vårt samfunns
musikkliv består av både pensjonistorkestre
og stjernefiolinistar, og den eine delen kan ikkje
leve utan den andre.
...
"Vi tar 2. stemmen!"
...Eitt av høgdepunkta er "Vi tar
2. stemmen!", den korte skildringa av skolekonserten
der to småjenter i fullt kostyme og med
kvar sin fiolin annonserar at dei skal framaføre
"2. stemmen". Dei gnikkar i veg, på
noko for forfattaren uforståeleg, og attpåtil
med repetisjon! Men jentenes glede og stoltheit
i framføringa, og publikums enorme velvilje,
gjer dette til ei rørande hending.
Historia om franskklassen og læraren i "Ett
minutt og to sekunder", som må pusse
brillene etter elevrapen om politisk overmakt
og ungdomsopprør, på fransk,
er ei veldreid tekstleg perle. Skildringa av Blåfjellet
husorkesters gjøren og laden smeltar ein
musikkarbeidars hjarte. Og Bjørkvold sine
observasjonar av lidenskapeleg fotballkampsong
med Vålerenga sitt "supporterkor",
VIF-klanen, der til og med politihundane stemmer
i, er kostelege. Bjørkvold har òg
teke med ein høgst aktuell gjesteskribent,
ein hovudfagsstudent som rapporterar om sine særs
vellukka røynsler med omfattande musikkprosjekt
i ungdomsskolen.
Ei viktig bok
...For dei som strever med argumentasjon og legitimering
av musikken sin plass i skoleverket, på
kommunale budsjett eller i statlege læreplanar,
der orda ikkje alltid strekk til for å det
vi kulturarbeidarar veit med vår røynsle
og våre kjensler: Gjer som Bjørkvold!
Fortel ei musikkhistorie! Anten frå denne
boka, eller leit i ditt eige, personlege røynslelager.
(Vidar Sæther, nr. 4/2003)
Musikk - kultur:
Musisk dokumentar
...Bjørkvold går rett inn i hver
enkelt historie med hele sin velde som fortolker
... På sosialantropologisk vis møter
han sine intervjuobjekter på deres premisser
... han lar hovedpersonene synge sine historier
fullt ut.
Bjørkvold synger med, og fanger deres humor
og sorger ... Hensikten har da også vært
å synliggjøre hvor eksistensiell
estetisk erfaring er for mennesker uansett vilkår,
og hvor usynlig denne likevel kan bli i det store
bildet.
...
Ildsjelene det fortelles om får all vår
kjærlighet, takket være oppsiktsvekkende
historier og Bjørkvolds frydefulle engasjement.
Særlig har han fanget Vålerengaklanen,
ekteparet Ørbeck og ikke minst Ragnvald
Bjarne med en tilstedeværelse som får
det til å svinge både i leselysten
og ettertanken.
...
Et viktig bidrag
I det store perspektiv er boka et viktig bidrag
i kulturdebatten: Hvem har rett til å dømme
om andres musikalske lidenskaper? Det essensielle
er ikke hvilken musikk eller hvordan den dyrkes,
men at det dyrkes og gror i vår nasjonale
kulturkapital; det er disse kreftene som bygger
landet. Bjørkvold er utvilsomt én
av dem.
(Kathrine Ganer Skaug, nr. 10/2003)
Kulturtrøkk:
... Vi trenger menn som Bjørkvold,
som - i likhet med de fleste personene i bøkene
sine - besitter sangen og musikken som en forunderlig
glede.
...
Hva man liker best av det som er samlet mellom
disse permene er en smaksak, men det meste er
nyttig dokumentasjon over små og store begivenheter
og personer som har vært med på å
skape den norske musikkulturen.
...Hold fram som du stevner. Vi venter i spenning
på neste bok fra din hånd...!
(Johan Svendsen, nr. 6/2003) |
