| |
MENY
J.R. Bjørkvold
Om forlaget
Bøker
-Det Musiske Menneske
-Skilpaddens
Sang
-Fra Akropolis til Hollywood -"Vi er de tusener..."
-Foten trår, hjertet slår
-Boller og brøk
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto |
 |
Det
Musiske Menneske
Barnet og sangen, lek og læring
gjennom livets faser
|
| |
|
| |
|
|
Musikk og skole:
En av 80-åras dristigste
og viktigste musikkbøker
... så klar og uttrykkssterk om det som er
forfatterens viktigste budskap, at jeg anbefaler
ALLE som arbeider med musikkundervisning uansett
skoleslag å lese boka!
(Elef Nesheim, nr. 1/1990)
Norsk pedagogisk tidskrift:
På spor etter det
musiske menneske
Oppdager du en perle på din vei, så
nyt den uten forbehold ... For hvilken framstilling
er ikke dette blitt! Spennende skritter den ut vesentlige
sider av livet ut fra samme posisjon. Forfatteren
kan skildre sitt stoff, og han gjør
det med kjærlighet til barnet i oss alle.
Med Det musiske menneske har Jon-Roar Bjørkvold
begått en sann svir av en bok. Den er et credo
sunget ut i herlig jubel, inspirerende for oss alle!
(nr. 3/1990)
Bedre Skole:
Boka handler om langt mer en pedagogikk, men er
etter mitt skjønn samtidig en av de viktigste
bøker om pedagogikk som er kommet ut i Norge.
... Bjørkvold er helt på linje med
den forskergruppen ved Harvard Graduate school
of education med Howard Gardner som nøkkelfigur
...
Han gir en sterk argumentasjon for at skolen i
større grad må argumentere barn ...
som et hele, og for at ikke minst kunnskapstilegnelsen
i skolen er fundamentalt avhengig av et slikt
pedagogisk helhetsperspektiv, hvor følelser,
sanselighet og kroppslighet får sin naturlige
plass i samspillet med den kognitive utvikling.
Bare på den måten har vi mulighet
for å redusere gapet mellom det menneskelige
potensiale som er til stede hos det enkelte menneske,
og vår evne til å gjøre bruk
av dette potensiale.
Det er sjelden jeg anbefaler at en bok bør
leses. Jeg vet ikke om Bjørkvolds bok gjør
leseren klokere, hvis da ikke større forståelse
er en vesentlig basis for klokskap. Men burde kunne
gjøre noen lesere mer menneskelige.
(Kjell Eide, nr. 2/1990)
KOMMENTAR: Denne anbefalingen gikk opprinnelig
til den norske regjerning. Kjell Eide var ekspedisjonssjef
i KUF, og regjeringens rådgiver i utdanningspolitiske
spørsmål, med bred internasjonal
orientering. Anmeldelsen i Bedre Skole, som det
her er gjengitt et lite utdrag fra, var opprinnelig
skrevet som et internt notat til den norske regjering
høsten 1989. Norske skolereformer på
1990-tallet viste at den norske regjering ikke
lyttet til sin faglige rådgiver på
feltet. Regjeringene i så vel Sverige som
Danmark viste seg derimot lydhøre.
J.R.B.
Skoleforum:
Torpedo mot tradisjonell
pedagogikk
Professor Bjørkvold ved Musikkvitenskapelig
institutt har skrevet en bok som ingen realist
eller filolog kommer utenom. Den angår all
som har noe med barn og ungdom å gjøre
i tolvårig skole.
Hundrevis av impulser finnes spredt omkring i
teksten, og jeg tviler på om en mer revolusjonerende
pedagogikkbok har sett dagens lys her hjemme.
De som tåler uroen i sjelen ved å lese
Det Musiske Menneske, vil neppe mer forbli
den samme underviser som han var før.
(Børre Ørbæk, nr. 14/1990)
Bedre skole:
Det Musiske Menneske er en brannfakkel og
en døråpner i dagens kunnskapsdebatt
... Den er et programskrift for pedagoger, et programskrift
som det dessuten er en lyst å lese. Den kan
være utgangspunkt for en betimelig pendelsvingning
i norsk pedagogikk. Carpe diem! ...
Det banebrytende ligger i hans perspektiv og begrepsavklaring.
Her i vesten har vi i løpet av noen århundrer
gjort oss delvis uavhengige av å formidle
kultur mellom levende mennesker. De kulturelle
mekanismene som engang var være eller ikke
være for overføring av erfaringer
fra generasjon til generasjon, har blitt erstattet
med alfabetets mekaniske kopiering av språk.
Muntlig folkekultur er endret til skriftlig elitekultur,
et forhold som også gjelder musikken ...
Det er i dette perspektivet at Bjørkvold
forsøker å sette på begrep
de opprinnelige lærings-
og overføringsmekanismene ... Det han har
funnet, er kulturens innerste struktur, stammen
og grenene på kunnskapens tre, hvor vi i
vårt alfabetiserte hovmod bare ser deler
av bladverket.
Dypest sett ender Bjørkvold opp med et
alternativt syn på kunnskap og et spennende
syn på læring ...
Om han har lykkes i alt dette? Ja, boka har en
nerve som binder leseren, som utløser leserens
eget erfaringsunivers og gjør at leseren
kommer i havn, kanskje litt søvnløs,
men med en varm følelse av å ha funnet
mer mening med livet. Etter hvert vet jeg at den
fungerer godt i lærerutdanningen. Den gir
den etterspurte gnisten som gjør elever
til studenter. Mitt håp er likevel at først
og fremst praktikerne, byråkratene og politikerne
som steller med utdanning fra barnehage til universitetet,
vil unne seg denne lesefesten, og ikke for å
drømme seg bort.
(Per Linge, nr. 2/1991)
|
| |
til toppen
|
|