|
MENY
J.R. Bjørkvold
Om forlaget
Bøker
-Det Musiske Menneske
-Skilpaddens
Sang
-Fra Akropolis til Hollywood -"Vi er de tusener..."
-Foten trår, hjertet slår
-Boller og brøk
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto |
 |
Skilpaddens Sang
|
| |
|
| |
|
|
Hva vil det si å være betatt, berørt,
grepet?
Hva vil det si å finne rytmen i seg,
utløse sin skapende identitet?
Tenkning som emosjonelt rom hva handler
det om?
En idé i brytningen mellom bevissthet
og underbevissthet hva er det?
Det
begynte med et brev. Jeg rettet det til ledelsen
ved Universitetet i Oslo og siterer noen linjer:
Noe er i ferd med å gå fryktelig
galt ved våre universiteter og høgskoler.
Lansering av stadig nye skjemaer, virksomhetsplaner,
strategiske planer, individuelle arbeidsplaner,
målstyring og rapporteringskrav er nå
i så stor grad i ferd med å gripe inn
i forskningshverdagen at noe stivner til, fryser
fast. Støyen utløst i jaget på
ytre dokumentasjon er blitt så omseggripende
at mange ikke lenger finner den nødvendige
roen og underliggende tillit som skal til for enda
en gang kanskje å få tak
i ideen som forløser god forskning. Kvantitet
forveksles med kvalitet, kvantitetssikring med kvalitetssikring.
Tankeprosesser er ikke kausalt lineære, de
går som regel ikke opp. De er uforutsigbare,
labile, på ett plan helt ukontrollerbare i
viktige faser. De kan lykkes og mislykkes.
Ingen vet helt om, når, hvordan ... Mister
forskningen sin kraft, brekker universiteter og
høgskoler ryggen.
Jeg viste brevet til min nabo og venn, Rolv Mikkel
Blakar, den gang medlem av kollegiet ved Universitetet
i Oslo.
"Det brevet må du få publisert"
sa Rolv. "Det er viktig!"
Ufordringen lå i kim et par år
og så ble det en bok, Skilpaddens Sang.
Bokas perspektiv er i forhold til brevet jeg skrev
utvidet til et allmennmenneskelige felt der alle
finnes, uansett arbeid, alder, kjønn og nasjonalitet.
Jo da, brevet er integrert i boka (s. 86-87), men
da i en sammenheng der trusselen mot menneskelig
kreativitet kritisk tas opp i hele spenningsfeltet
mellom individ og samfunn, menneskesyn og kunnskapssyn.
Som i Hermann Hesses bok Narsiss og Gullmunn,
der to venner, den ene boklærd og forsker,
den andre livsklok og kunstner, drøfter vitenskapens
vesen i forhold til kunstens vesen. Narsiss
og Gullmunns stemmer er begge integrert i Skilpaddens
Sang både i sitatform og som idétilfang.
Som grunnlag for en kritisk vinkling prøver
jeg i bokas første del å nærme
meg et begrep som blir farlig om det forvaltes som
tom næringslivsretorikk: "den menneskelige
ressurs", "the human capital", dens
potens, egenart og kår i en nordeuropeisk,
rasjonelt forankret kultur. "Kvalitetssikring"
og "verdiskaping", hva handler
det egentlig om? Hovedavsnittene går
fra "Kraftfelt" og "Kraftfelt i krise"
til et "Vokt ilden!".
|
| |
til toppen
|
|