MENY

J.R. Bjørkvold
Om forlaget
Bøker
-Det Musiske Menneske
-Skilpaddens Sang
-Fra Akropolis til Hollywood
-"Vi er de tusener..."
-Foten trår, hjertet slår
-Boller og brøk
-...som forandret verden
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto
  Det Musiske Menneske
Barnet og sangen, lek og læring gjennom livets faser

 
hovedside om boka omtaler fakta bestilling
 
side 1   side 2
 


Nytt
Ny utgave ute nå!


Det Musiske Menneske
er til nå solgt i over 38.000 eksemplarer bare her i Norge. Ordet "musisk", tidligere et rent akademisk begrep, har festet seg i norsk kulturdebatt, så sterkt at musiske mennesker er innført som allment begrep i "Kulturbrev 2001", der mer enn 20 norske kulturorganisasjoner nå henvender seg til Regjering og Storting for å få løftet fram en mer helhetlig, musisk kultur — og kunstpolitikk — for landets skyld.
Se www.kulturbrevet.no

Barnehagefolket har talt: I en votering er Det Musiske Menneske kåret som en av 10 bøker i "århundrets fagbokhylle".

Det Musiske Menneskes nasjonale gjennomslag har utviklet seg til en internasjonal suksess av betydelige dimensjoner:

  • 1991: Sverige (nå tre opplag)
  • 1992: Danmark (her nedsatte regjeringen et "Musisk Utvalg", og formulerte fem år senere "10 bud for fremtidens skole")
  • 1992: Nederland
  • 1992: USA (utgivelsen på HarperCollinsPublishers, New York, er norsk forlagshistorie. Siden Ibsens forfatterskap er ingen nordmann utgitt her, det er faktisk sant)
  • 1997: Kina
  • 1999: Japan (det dreier seg om Japans største forlag NHK Books, Tokyo)
  • 2001: Russland (støttet av MUNIN, som fremmer oversettelser av norsk faglitteratur til ikke-nordiske språk)
  • 2005: utvidet utgave utgitt.
    Uaktuelt debattstoff er tatt ut, samtidig som mye er kommet til: et nyskrevet kapittel om målstyring, makt og utdanningspolitikk, et musisk innspill i tidens debatt.
  • Nytt 2007: Ny utgave utgitt

Se også oversettelser

Glimt fra forhistorien

Å, det er så mye viktig skole og samfunn ikke fatter om barn!

Jeg var urolig. Året var 1980, og jeg var i ferd med å avslutte mitt doktorgradsarbeid om spontansang og barnekultur. Jeg hadde sett så mye:

— Barn synger ikke for å treffe tersen, men for å treffe livet.
— Barn snur musikkbegrepet på hodet, barn faller fra fordi voksne ikke vet.
— Barn lærer for å mestre sine liv. Kreativitet må ikke bli redusert til skoleprestasjon.
— Barn lærer ikke stykkevis og timeplandelt, men helt. Rytmer i kropp, pust, stemme, følelse, undring og tanke er ett og det samme.
— Kunnskapssyn og menneskesyn må opp til fornyet debatt!

Og jeg skrev en kommentar i sluttordet (avhandlingen ble først utgitt i 1985, på Cappelen forlag): "De pedagogiske og metodiske konsekvenser av en slik perspektivutvidelse kan bli dyptgripende. Mye vil avhenge av pedagogenes evne og vilje til nytenkning."

Jeg hadde egentlig tenkt å la det bli med det. Men slik ble det ikke, uroen var for stor. Russisk og amerikansk barnekultur ble utover på 1980-tallet trukket inn i tillegg til mitt opprinnelige norske materiale. Basis måtte være bredest mulig for den kulturkritikk jeg kjente jeg bar på.

I tiden rundt 1980 fikk jeg så et annet perspektiv som også kom til å prege meg: sangen som inngang og utgang i et menneskeliv. Jeg så det på en langsomt døende far, det meste forsvant gradvis for ham, men fire vers på "Blåmann, Blåmann", dét kunne han, dét insisterte han på til sine siste uker! Og gutten min på snautt to år — ingenting brakte oss tettere sammen enn sang og lek på et fang. Samme sak, samme kilde til nærvær — på livets innpust og livets utpust.

 
side 1   side 2

til toppen

Freidig Forlag, Kristianiasvingen 32, 0782 Oslo. Telefon: +47 922 44 775.   
Alt innhold er opphavsrettig beskyttet.
© Freidig Forlag. ORG NR 995928310.
Webdesign ved