|
MENY
J.R. Bjørkvold
Om forlaget
Bøker
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto |
 |
Freidig Forlag
|
| |
|
| |
|
| |
Det
begynte som protest
og har blitt en fest
Fra sent 1970-tall kjente jeg stadig mer hvordan
de etablerte forlagene presset oss fagbokforfattere
ut over sidelinjen. Hadde vi ikke skaffet
oss støtte til bokutgivelse på
forhånd, ja, da var forlagsdørene
lukket. Og hadde Forskningsråd o.a.
gitt oss støtte, hvorfor skulle da
forlagene bry seg med å gjøre
bøkene våre kjent ute i offentligheten,
markedsføre dem med entusiasme og sjel?
Bøkene var jo økonomisk dekket
("break even") allerede før
utgivelse. Og sånn sett økonomisk
nøytralisert inn i ingenmannsland.
Utgivelsesstøtte var sånn sett som
en forgiftet offerbonde i sjakk: Det er fristende
å ta den, men gjør du først
det, går det deg senere ille. Og ille gikk
det også for meg og mine bøker.
-
Barnesangen vårt musikalske morsmål
(Cappelen, 1979), ment som en kortfattet håndsstrekning
til barnefamilier med syngende unger rundt seg i
hverdagen;
-
Musikk og politikk (Universitetsforlaget,
1983), som jeg redigerte sammen med Arne Holen (han
sitter nå i KUF med et hovedansvar for realiseringen
av en ny norsk opera);
-
Komponist og samfunn. Hanns Eislers musikk i
lys av liv og skrifter, Schönberg og Brecht
(Solum, 1984), som jeg jobbet intenst med gjennom
hele 70-tallet;
-
Den spontane barnesangen vårt musikalske
morsmål (Cappelen, 1985), doktoravhandlingen
min.
Alt forsvant, syntes jeg, i en tåke
av halvhjertethet.
Med ett unntak: Barnas egen sangbok, Cappelens
storselger i 1979 ( pr. i dag solgt i over 130.000
eksemplar!). Men da var det ikke forlagslikegyldigheten,
men forlagsbørsen som styrte. Forlaget
tok fortjenesten, Vivian Zahl Olsen (illustratøren)
og jeg fikk smuler.
"Nok er nok!" tenkte jeg.
Så da neste bokutgivelse stod for tur, foretok
jeg et noe forsinket pubertetsopprør (jeg
var da 45 år, altså noe sent moden!).
Jeg gikk til banken, lånte penger, tok kontakt
med profesjonelle folk, designer og trykkeri og
utgav Freidig Forlags første bok i 1988:
Fra Akropolis til Hollywood Filmmusikk
i retorikkens lys. Året etter kom førsteutgaven
av Det Musiske Menneske, som virkelig var
en storsatsning mot mange odds da den kom, både
økonomisk og idémessig. Og i 1998
kom så Skilpaddens Sang, min foreløpig
siste bok. Mer om bøkene kan det leses et
annet sted på dette nettstedet. Her skal bare
dette sies: Det har vært en eventyrlig reise,
ikke bare for meg, men for tusener av mennesker
i mange land.
Det begynte som protest
Og har virkelig blitt en fest
|
til toppen
|
|