|
MENY
J.R. Bjørkvold
Om forlaget
Bøker
Bestilling
Kontakt oss
Nyhetsglimt
Blogg
Revolt & rabalder
Pressefoto |
 |
Freidig Forlag
|
| |
|
| |
|
| |
BILDET
Manus var klart, Det Musiske Menneske
skulle til trykkeri og bokbinder rett over
sommeren.
Midtveis i manuset mitt hadde jeg satt inn
diktet av den radikale brasilianske poeten,
politikeren og presten Dom Helder Camara,
der en fantasieggende blå hest var ment
som et bilde på en mer musisk skole.
Det var blitt sommer 1989. Bare én
ting manglet før grønt lys for
trykking av Det Musiske Menneske: en
sterk forsideillustrasjon. Ikke lett når
boka omfattet så mange ulike perspektiver,
barndom, sang, skole, tenåringsopprør,
musikkkundervisning, Sjostakovitsj mot Stalin,
alderdom, dans, fødsel og død.
Hva i all verden passet best, fantes det noe
som i ett grep kunne favne alt dette? Jeg
stod bom fast — og reiste til Italia,
der jeg var invitert til å holde en
forelesning. Verona lokket. Var det ikke her
Romeo møtte Julie? Var det ikke her
det ble avviklet utendørs operaforestillinger
på et romersk Colloseum? Aida under
åpen nattehimmel med stjerner som lyskastere,
dette måtte vi få med oss! Og
en mann og en kvinne gikk av toget i Verona
en lørdag i juli, til like utstyrt
med nye Visa-kort. Straks sikret vi oss billetter
til kveldens Aida, cash betalt. Romeo fikk
vente, Julies balkong kunne jo sees rett fra
gaten, uten billett, tenkte vi.
"Da er det bare å få ut noe
lire på Visa-kortene våre",
nikket jeg til min kone.
Men Visa-lire på lørdager —lukket,
chiuso. Banker — chiuso.
Bankautomater — chiuso! Vi var
lire-lense norske turister i Verona, all cash
var brukt på Aida-billetene. Og vi som
skulle være i Verona hele helgen. Ikke
engang hotellet vårt aksepterte velsignede
Visa, vi måtte bytte hotell. For å
si det på flytende italiensk: Mamma
mia!
Vi virret rundt i Veronas gater, glemte helt
Julies balkong, et ubrukelig Visa-kort brant
i lomma. Da var det at Ola Nordmann fikk se
noe hjemlig interessant: et banner tvers over
gaten: "Maleriutstilling, europeisk
ekspresjonisme". Mange navn var nevnt
på banneret, men våre øyne
falt framfor alt på ett: Edvard Munch.
Ikke det at vi besøkte Munch-museet
i Oslo særlig ofte, men vår norske
Munch i Verona, dét var noe helt annet.
Og vi bestemte oss for å se hvordan
vår egen, kjære landsmann var
plassert i et fornemt selskap av europeiske
ekspresjonister.
Men så var det altså det med pengene.
Vi var jo tømt for lire. På beskjemmet
engelsk forklarte jeg at vi dessverre ikke
kunne betale inngangsbillett, men at vi var
fra Norge, og at Edvard Munch tross alt er
norsk. Kunne vi få slippe inn gratis,
tryglet Il Professore. Og billettøren
smilte på generøst italiensk
og slapp oss inn. Prego!
Og der hang Den blå hesten, rett
innenfor døra. Den stod der og
ventet på oss, på et maleri av
Franz Marc. Dér var den jo, forsideillustrasjonen
til Det Musiske Menneske!
"Bildet henger egentlig permanent i München",
forklarte billettøren. "Det skal tilbake
dit i morgen, da er denne utstillingen slutt".
Jeg frøs på ryggen, det kjentes
som en styrelse.
|
| |
|
 |
| |
Fra Telemark Arbeiderblad:
Magic
Johnson, Elisabeth Nilsen, Jon-Roar Bjørkvold og EN BLÅ HEST
Da
den amerikanske basketball-legenden Earvin
"Magic" Johnson gjorde comeback
da det gjenstod ni minutter og trettini sekunder
av første kvarten mot Golden State
Warriors i begynnelsen av februar, var det
over 22 millioner mennesker som kunne høre
den blå hesten knegge ... Da Magic fintet
Golden State-forsvareren Latrell Sprewell
halveis opp på tribunen og scoret, var
budskapet klart: LEV! Som han sa på
pressekonferansen: Viktigere enn å la
seg knekke av en HIV-diagnose er å fortsette
å leve. Se framover, sa Magic. Når
Earvin Johnson kan forsette å leve et
normalt liv, kan resten gjøre det også.
Men hva har nå dette med Porsgrunns
ordfører, Elisabeth Nilsen å
gjøre? Som kaptein på Porsgrunn
Warriors har hun fått mange mennesker
til å se og høre en blå
hest i disse dager. Fredag 2. februar kunne
man lese i TA at Porsgrunn kommune gir nybakte
foreldre en sangbok med barnesanger. Motivet
er at sang stimulerer fantasi og utvikling
både psykisk og fysisk. At man skulle
få oppleve et slikt drømmetiltak
rett foran sine egne øyne! En norsk
bykommune skjærer gjennom hverdagens
prioriteringer og bestemmer seg for å
styrke selve LIVSKREFTENE. En norsk bykommune
har sett den blå hesten og tar konsekvensene
av det ... Look to Porsgrunn. Hvis ikke dette
tiltaket er "magic", så vet
ikke jeg.
Hva så med den blå hesten? Her
jeg sitter husker jeg ikke om den er skapt
av Neruda eller en annen forfatter. Det jeg
vet, er at musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold
titt og ofte har ridd den i strak galopp i
Norge. Du finner den på omslaget av
Det Musiske Menneske... Kors på halsen,
speiderhilsen og æresord: Det gresser
en i Porsgrunn og Los Angeles akkurat nå.
(Eivind Blikstad, 16. mars 1996)
I MITT HUS
Ikke ante jeg at Den blå hesten skulle
ha en slik gjennomslagskraft som symbol for
noe sentralt i et menneskeliv, kall det "mulighedernes
lidenskap", for å si det med
Søren Kierkegaard. Jeg har de siste
årene fått tilsendt blå
hester fra mange kanter av verden. Barn har
tegnet, voksne psykisk utviklingshemmede har
sydd, kunstnere har malt, skåret i tre,
skulpturert i leire. Norske hester, svenske
hester, danske hester, en hest fra Kina,
en fra Japan, en fra Thailand, en fra Brasil
— og alle er de blå. Undringens
farge, drømmenes farge, jazzens toneart.
De finnes i inngangsrommet i mitt hus og ønsker
folk velkommen i et kor av stemmer.
|
|
|
til
toppen
|
|
